Hei sveis!

Nå er jeg litt flau.. Jeg er hvertfall ikke født for å bli en blogger, beklager det ass.

Vel, hvor lenge siden er det nå? 4 uker... snart 5? Noen ganger virker det ikke som tiden flyr her nede, men jammen gjør den det. I dag er det 2 uker til jeg kommer hjem! Den siste uka har jeg liggi langflat i senga mi, vært oppe tilsammen 5 ganger og spist 2 knekkerbrød, med andre ord har jeg vært litt sjuk for å si det såååånn. Jeg har faktisk lært noe om Italienere av å være sjuk også, de trur nemlig paracett kan helbrede abselutt ALT. Jeg er sikker på at jeg kunne gått på apoteket her, sagt at jeg hadde kreft og de hadde svart med "værsegod her har du en boks med PARACETT!!"

I salongen går det bra, november pleier å være en stille måned i Norge og det er det også her. Alle venter med å ordne seg på håret helt til rett før jul, så de to siste ukene blir sikkert mer hektiske enn det har vært i det siste. Men Daisy (bikkja til sjefen) sørger alltids for at jeg har maaasse hår å koste opp, hu røyter nemlig ikke i det hele tatt! Og om jeg ikke kunne vaske hår når jeg kom ned hit så kan jeg det hvertfall nå!
Språket går fint, jeg forstår hva dem sier, men er ikke like lett å svare alltid.. 

Jeg har også hatt besøk av familien min siden jeg sist blogget! Som jeg sa til dem når dem dro "Det er veldig koselig å ha dere her, men om dere skulle vært her mye lenger hadde jeg nok fått hjerteinnfark!" Er ikke bare bare å overleve med en Pappa uten lunte, en Bestemor som sier hvertfall 5 ganger i løpet av et måltid at JAA "dette var godt", en søster i tennåra, en "svigermor" og en mor som er helt lik meg! Da er 4 dager sammen med den gjengen helt klart nok! Men helt klart, jeg gleder meg til å komme hjem å se dem også! :D

Bildeeerrr: