Jeg lever!!

Oisann.. Plutselig var det en evighet siden jeg har blogget gitt! Sorry..
Grunnen til det er vel at jeg følte jeg beskrev nokså grundig hvordan det var og jobbe på Anna Marellas frisørsalong i det innlegget jeg hadde om salongen. Nå har jeg jobbet der noen uker til å jeg syns det går bra! Jeg får hjelpe til med striping og farge, og hvis det kommer noen herrer innom er det jeg som klipper dem. Jeg har også fått begynt å føne litt, men det er flest faste kunder i salongen å de liker nok at de faste frisørene gjør det også. Når det kommer til språket syns jeg dette er en smule vannskelig, men de siste dagene har jeg også følt at det også har blitt endel enklere. Det blir veldig mye Italiensk/Engelsk/Norsk, siden jeg har lært de noen få norske ord. Hoho...

Uke 5,6 og 7 i bilder! :)

Nina fikk besøk av Mor, Far, Bror og kjæreste:

Jeg har vært med pinnedyret mitt for siste gang trur jeg, han ble så sur når jeg ikke ville bli med han hjem at han ikke dukka opp til klippetimen sin engang! Hahahah:

Jeg gikk meg en tur i Alghero, og møtte på katteland:

Jeg og Nina satte på oss negler her, jeg er vandt med akryl, at resultatet blir bra og att det ca tar tre kvarter, her nede brukte de gele, resultatet er bare å le av og de brukte 2 timer! Hurra:

Nina

Meg

 

 

 Sist men ikke minst fikk jeg besøk av min kjære Pernille i en uke. Jammen var det godt å se hu igjen! :)

Her har vi akkurat vært i en mingming butikk.

Lunsj på Diva Kafe'

På vei til stranda! (Greit, jeg overdriver ved å ha på meg skinnjakke)

På vei til mingming shappa, hu som jobba der var så søøt.

Lunsj

Middag på Pocoloco

Pizzan på Pocoloco

 På lørdag dro jeg Pernille og Nina ut. Det var sesongåpning på Pocoloco, så det måtte vi jo få med oss:

For en gjeng ass.

Så må jeg bare nevne en samtale jeg og Pernille hadde når vi lå i senga og skulle sove:

Pernille: "Jeg skal ALDRI få flyskrekk, det nekter jeg. Mora til noen jeg kjenner skulle til et land en gang og da tok hu mætt av båter og tog osv for å komme seg dit istedenfor å bare ta et fly siden hu hadde så innmari flyskrekk!"

*Det blir stille en stund*

Heidi: "Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke har fallskjermer til alle i et fly jeg. Hvis man styrter så hadde man hvertfall hatt en sjangs for å overleve da. Det er kanskje ikke alle som vet hvordan en fallskjerm funker men..

Pernille: "Neinei, men alle skjønner jo att man skal dra i snora!!

Heidi: "Ja, hvorfor i all verden har dem ikke tenkt på det her? Kan jo hende det hadde blitt litt kaos da om alle i et lite fly skulle begynne å ha på seg fallskjermsutstyr mens det dreiv å styrta, men alikevel...."

Pernille: "Jaa.. Å det hadde jo kanskje vært litt kaldt også?"

Heidi: "HAHAHAH, FY FADER, VI HADDE JO FRYST IHJEL MED EN GANG VI TOK BEINA UTTAFOR FLYET!!""

Fy søren, jeg følte meg skikkelig smart i et øyeblikk, men trur jeg aldri har følt meg så dum etterpå.

Nå har Pernille reist, å jeg fikk akkurat meld om att hu har landa trygt. Er kjempeglad for at du ville ta turen Pernille, JEG ER VELDIG GLAD I DEG, og savner deg allerede!